Mitt språk

I dag kan jeg flere forskjellige språk, men de jeg bruker daglig er Urdu og Norsk. Jeg er ikke sikker på hvilket av disse språkene jeg lærte først, men jeg kan begge språkene godt, både muntlig og skriftlig. Urdu og Norsk er nemlig språkene jeg er oppvokst med her i Norge.

Jeg er ikke like flink til å skrive og snakke Urdu, slik som Norsk. Foreldrene mine kom til Norge da de var 18 år gamle, men likevel liker de å snakke Urdu hjemme. Jeg er ikke sikker på hva grunnen til dette er, men det er jo det språket begge er oppvokst med.
Sammen med søsknene mine snakker jeg kun Norsk. Alle er født og oppvokst i Norge og det er helt klart hovedgrunnen til at vi snakker dette språket. I tillegg til dette snakker jeg kun Norsk med vennene og kameratene mine, og derfor presterer jeg bedre.

Besteforeldrene mine er født og oppvokst i India, men de har nå bodd i Norge i omtrent 40 år. For dem er Urdu et svært viktig språk. De mener det er en del av dem og derfor er det viktig å kunne det. ” Det er jo et gratis språk”, sier ofte bestefar til meg og det skjønner jeg godt. Det å kunne flere språk er veldig nyttig, og ofte snakker besteforeldrene mine om hvor viktig det er. Dette setter jeg veldig stor pris på.

Jeg er utrolig glad for at jeg kan Norsk og Urdu, både muntlig og skriftlig. Det blir mye enklere å kommunisere med andre, og hvor kult er det ikke å kunne flere språk? Personlig synes det er tøft å kunne ulike språk, det gir så mange flere muligheter. Disse språkene er noe jeg setter utrolig pris på og jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten språkene.

Forfatterbesøk – Niels Fredrik Dahl

Onsdag 25.januar fikk vi et forfatterbesøk av Niels Fredrik Dahl. Den norske forfatteren kom tidlig på morgenen, med et glitrende smil. Han var høy og glad, og kanskje litt nervøs. Han begynte dagen med å fortelle om seg selv og om forfatteryrket. Og til slutt leste han et utdrag fra novellen sin, ”På vei til en venn”.

Det var veldig interessant da han snakket om oppveksten sin. Niels Fredrik Dahl fortalte at han ikke var flink på skolen, men likevel klarte han å bli en kjent forfatter. Dette var veldig inspirerende, og det viser godt frem at om man virkelig vil noe, så kan man få det til.
Etter forfatterbesøket føler jeg at jeg vet mye mer om forfatteryrket. Niels Fredrik Dahl fortalte alt på en svært spennende måte, og dette var veldig inspirerende. Da han fortalte om forfatteryrket var han veldig personlig og snakket ganske åpen. Dette fikk meg til å følge ekstra godt med. Alt i alt virket han som en dyktig og ikke minst en hyggelig mann.

Musikkvideoanalyse

Tusen Tegninger er skrevet av Karpe Diem og ble utgitt i 2010 med albumet Aldri solgt en løgn. Musikksjangeren er rap, og sangen er for alle aldersgrupper.

Sangen handler om å akseptere at noen har en tro, alt det positivet ved å tro, og hvor like vi er uansett hva vi tror på. I musikkvideoen har Karpe Diem valgt å fokusere på akkurat dette, noe som dessverre er nødvendig i en verden preget av altfor stort fokus på det negative ved å tro og forskjellene mellom mennesker.

Gjennom musikkvideoen er det artisten som er i fokus. Samtidig møter vi på forskjellige religioner: hinduismen, islam, kristendommen og jødedommen. Videoen er altså både en fremførelse og en fortellende video.

Det er en tydelig sammenheng mellom sangteksten og handlingen i musikkvideoen. Som sagt møter vi på flere religioner gjennom musikkvideoen, og det er nettopp dette teksten handler om.

Vinklene som blir brukt i musikkvideoen er normalperspektiv og froskeperspektiv. I tillegg er det svært mye nærbilder i videoen. Grunnen til dette er for å få frem følelsene, og vise at mennesker egentlig er veldig like uansett hva en tror på.

I musikkvideoen møter vi på flere mennesker. I begynnelsen er det artisten som er i fokus, men dette blir det mindre av etter hvert. Isteden ser vi mange religiøse mennesker som ber på hver sin måte, på ulike steder. Det jeg mener artistene prøver å få frem, er at i dag er verden preget av alt det negative ved å tro, men etter hvert vil det forhåpentligvis bli et samlet felleskap.

Først og fremst er det fargebruken ved musikkvideoen som tiltrekker oppmerksomheten, nemlig svart-hvit. Denne fargebruken viser at det er et viktig og et alvorlig tema som artistene har i fokus.
I begynnelsen av videoen ser vi mange duer bak et gitter. Duene symboliserer fred, og jeg mener at fred i verden er ”fanget” i et slikt gitter, kun på grunn av alt det negativet fokuset ved forskjellige trosretninger.

Budskapet i Tusen tegninger er ganske åpenbart: Alle er like, uansett hva en tror på. Dette er veldig viktig i en verden vi lever i, synes jeg. Karpe Diem har klart å få frem budskapet på en veldig fin og enkel måte. Tusen Tegninger viser at Magdi og Chirag er opptatt av samfunnet og menneskene rundt verden. Personlig synes jeg Tusen tegninger er en fantastisk sang, med et fantastisk budskap. Jeg får rett og slett en god følelse av å høre på denne sangen. Vi må tenke på menneskeheten som et felleskap! Det er en vakker og en meningsfull sang, som jeg anbefaler alle å høre på.

Mitt første innlegg

Velkommen til min blogg :)

Hei! jeg er en jente på 15 år fra Oslo, og går på F21 vgs.