Sammenligning av myter

Jeg valgte å sammenligne teksten ”Pandoras krukke” og ”I Edens hage”. ”Pandoras krukke” kommer fra greske myter og ”I Edens hage” er en tekst fra det gamle testamentet, fra Bibelen.
Disse fortellingene har to forskjellige handlinger, men likevel er har de mye til felles. Både ”Pandoras krukke” og ”I Edens hage” handler om kvinner som utfører en ugjerning på grunn av nysgjerrighet. I ”Pandoras krukke” åpner Pandora krukken og i ”I Edens hage” spiser Eva av treet, noe de ble fortalt de ikke skulle gjøre.
Kvinnene i fortellingene går rett og slett mot det som ble sagt, og følger djevelens vei. I ”Pandoras krukke” var Pandora veldig nysgjerrig, klarte ikke å dy seg og til slutt åpnet hun krukken. Dermed for sykdommer og ulykker av alle slag og spredte seg over jorden. I ”Edens hage” er det Eva som går i mot Guds og ord ved å gå med på det djevelen sier. Altså at den som spiser av treet vil bli som Gud og kjenne godt og ondt. Av ren nysgjerrighet spiste hun frukten fra treet. Og dette førte til at Gud ga en straff til alle kvinner i verden.

Begge fortellingene forteller oss at vi ikke burde gå i mot våre lover og regler. Vi er nødt til å lytte til det som blir sagt og følge det. Om vi ikke gjør dette kan vi få store konsekvenser, slik som Pandora og Eva fra fortellingene. Samtidig var det nok ikke tilfeldig at hovedpersonene som begikk en stor feil var kvinner. Skjønnsrollene før i tiden var nemlig svært annerledes enn i dag. Det var slik at menn var de store og sterke, i mens kvinner var de svake og ble lett undertrykket. Dette vises svært godt i begge tekstene. Alt i alt synes jeg ”Pandoras krukke” og ”I Edens hage” var gode og lærerike fortellinger.

Filmanmeldelse

”Red Riding Hood” er en Amerikansk film som har blitt regissert av Catherine Hardwicke, som ble utgitt 11.mars.2011. Filmen er på engelsk og den er produsert av Leonardo DiCaprio, Jennifer Davisson, Julie Yorn og Killoran. En kan si at ”The Riding Hood” er tynt basert på folkeeventyret, " Little Red Riding Hood”, bedre kjent som ”Rødhette”.

Handlingen er nyskapende, samtidig som at den har tatt med seg trekk fra folkeeventyret, ”Rødhette”. To gode eksempler på dette er, den røde hetten og den kjente dialogen mellom Rødhette og bestemoren:
” "Men bestemor, hvorfor har du så store ører?", spurte lille Rødhette forskrekket.
"For at jeg kan høre deg bedre, barnet mitt."
"Men bestemor, hvorfor har du så store øyne?"
"For at jeg kan se deg bedre."
"Men bestemor, hvorfor har du så store hender?"
"For at jeg kan gripe fatt i deg."
"Men bestemor, hvorfor har du så stor munn?"
"For at jeg kan ete deg!"

Det var en spennende film, hvor det skjedde noe hele tiden og det likte jeg veldig godt. Det negative ved filmen var trekkene som ble brukt fra ”Rødhette”. Disse passet slettes ikke inn i handlingen og kom svært brått på. Dette forundret meg. Det virket som om filmprodusenten ble påtvunget til å ta med dette.
Alt i alt var det en god film og jeg anbefaler alle å se på den.

Et øye rødt

Halim er en gutt i 15 årsalderen som er født og oppvokst i Sverige, men samtidig har han Marokkanske røtter. Moren til Halim døde på grunn av en alvorlig sykdom, og dermed er det faren som har oppdratt han de siste årene.
Halim er svært opptatt av sin arabisk kultur. Han mener det er viktig å ta vare på sin egen kultur, uansett hvor man bor og er oppvokst. Han tror han har mye kunnskap om kulturen sin, men det eneste han kan er det han har lært fra Dalanda. Det er nettopp en slik kultur han vil leve etter, og det siste han vil er å bli svennifisert.
Faren til Halim ønsker at sønnen hans skal få en god fremtid, hvor han kan forsørge seg selv. For å klare dette er Halim nødt til å bli integrert mener faren hans. Dette er Halim helt i mot, og det at faren hans vil at Halim skal bli svennifisert motiverer han enda mer til å ta vare på kulturen sin.
Det at han prøver å ta vare på kulturen sin gjør han til en veldig bestemt person. Halim virker veldig selvstendig og lar seg ikke lett bli påvirket av andre rundt seg.
Gjennom språket han skriver skaper Halim sin egen identitet. Han kan både skrive og snakke flytende svensk, men bestemmer seg for å finne på et eget språk som han mener viser hvem han er og hvor han kommer fra.

Mitt språk

I dag kan jeg flere forskjellige språk, men de jeg bruker daglig er Urdu og Norsk. Jeg er ikke sikker på hvilket av disse språkene jeg lærte først, men jeg kan begge språkene godt, både muntlig og skriftlig. Urdu og Norsk er nemlig språkene jeg er oppvokst med her i Norge.

Jeg er ikke like flink til å skrive og snakke Urdu, slik som Norsk. Foreldrene mine kom til Norge da de var 18 år gamle, men likevel liker de å snakke Urdu hjemme. Jeg er ikke sikker på hva grunnen til dette er, men det er jo det språket begge er oppvokst med.
Sammen med søsknene mine snakker jeg kun Norsk. Alle er født og oppvokst i Norge og det er helt klart hovedgrunnen til at vi snakker dette språket. I tillegg til dette snakker jeg kun Norsk med vennene og kameratene mine, og derfor presterer jeg bedre.

Besteforeldrene mine er født og oppvokst i India, men de har nå bodd i Norge i omtrent 40 år. For dem er Urdu et svært viktig språk. De mener det er en del av dem og derfor er det viktig å kunne det. ” Det er jo et gratis språk”, sier ofte bestefar til meg og det skjønner jeg godt. Det å kunne flere språk er veldig nyttig, og ofte snakker besteforeldrene mine om hvor viktig det er. Dette setter jeg veldig stor pris på.

Jeg er utrolig glad for at jeg kan Norsk og Urdu, både muntlig og skriftlig. Det blir mye enklere å kommunisere med andre, og hvor kult er det ikke å kunne flere språk? Personlig synes det er tøft å kunne ulike språk, det gir så mange flere muligheter. Disse språkene er noe jeg setter utrolig pris på og jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten språkene.

Forfatterbesøk – Niels Fredrik Dahl

Onsdag 25.januar fikk vi et forfatterbesøk av Niels Fredrik Dahl. Den norske forfatteren kom tidlig på morgenen, med et glitrende smil. Han var høy og glad, og kanskje litt nervøs. Han begynte dagen med å fortelle om seg selv og om forfatteryrket. Og til slutt leste han et utdrag fra novellen sin, ”På vei til en venn”.

Det var veldig interessant da han snakket om oppveksten sin. Niels Fredrik Dahl fortalte at han ikke var flink på skolen, men likevel klarte han å bli en kjent forfatter. Dette var veldig inspirerende, og det viser godt frem at om man virkelig vil noe, så kan man få det til.
Etter forfatterbesøket føler jeg at jeg vet mye mer om forfatteryrket. Niels Fredrik Dahl fortalte alt på en svært spennende måte, og dette var veldig inspirerende. Da han fortalte om forfatteryrket var han veldig personlig og snakket ganske åpen. Dette fikk meg til å følge ekstra godt med. Alt i alt virket han som en dyktig og ikke minst en hyggelig mann.