tirsdag 14. februar 2012

Mitt språk


I dag kan jeg flere forskjellige språk, men de jeg bruker daglig er Urdu og Norsk. Jeg er ikke sikker på hvilket av disse språkene jeg lærte først, men jeg kan begge språkene godt, både muntlig og skriftlig. Urdu og Norsk er nemlig språkene jeg er oppvokst med her i Norge.

Jeg er ikke like flink til å skrive og snakke Urdu, slik som Norsk. Foreldrene mine kom til Norge da de var 18 år gamle, men likevel liker de å snakke Urdu hjemme. Jeg er ikke sikker på hva grunnen til dette er, men det er jo det språket begge er oppvokst med.
Sammen med søsknene mine snakker jeg kun Norsk. Alle er født og oppvokst i Norge og det er helt klart hovedgrunnen til at vi snakker dette språket. I tillegg til dette snakker jeg kun Norsk med vennene og kameratene mine, og derfor presterer jeg bedre.

Besteforeldrene mine er født og oppvokst i India, men de har nå bodd i Norge i omtrent 40 år. For dem er Urdu et svært viktig språk. De mener det er en del av dem og derfor er det viktig å kunne det. Det er jo et gratis språk, sier ofte bestefar til meg og det skjønner jeg godt. Det å kunne flere språk er veldig nyttig, og ofte snakker besteforeldrene mine om hvor viktig det er. Dette setter jeg veldig stor pris på.

Jeg er utrolig glad for at jeg kan Norsk og Urdu, både muntlig og skriftlig. Det blir mye enklere å kommunisere med andre, og hvor kult er det ikke å kunne flere språk? Personlig synes det er tøft å kunne ulike språk, det gir så mange flere muligheter. Disse språkene er noe jeg setter utrolig pris på og jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten språkene.